"Det kan bare lillebror..."

"...og bare bare han!" - Nå er det slik i arbeidslivet at det ikke bare er én person som kan en ting, noe kunnskap er riktignok unik, men i de aller fleste tilfeller så overlapper vi hverandre gjentatte ganger. Sangen ramlet derimot inn i hodet mitt mens jeg satt å skrev min sjette jobbsøknad denne uka. Utlysninger er gjerne et spørsmål om hvorfor kandidatene mener de er best skikket til jobbene, og da handler det jo litt om å fortelle hva "bare lillebror kan".


Og i denne prosessen, så får en virkelig kjørt seg i forhold til hva en kan - og selv om kunnskapene isolert sett ikke er unike, så er vel sammensetningen unik for de fleste. Og det er også spennende, i alle fall for meg selv, å se hvordan min sammensetning vil kunne passe i og fylle mange forskjellige roller.

Jobben min som markedssekretær, der jeg hovedsaklig jobbet med produksjon av markedsmateriell for bedriften, har i etterkant vist seg å være et ganske godt grunnlag i økonomistudiene. Ikke nødvendigvis på grunn av det som var primæroppgavene mine, men heller bedriftskulturen som jeg var en del av. Med månedelige vinlotteri der vi skulle anslå salget, og gjerne resultat, så var alle i bedriften, fra laveste sekretær til direktør vel bevisst om situasjonen til bedriften til en hver tid. Gjennomsiktigheten innad, der budsjetter og regnskaper ble presentert månedlig har vært vel så viktig for min forståelse av bedriftsøkonomi som utdanningen i etterkant.

Og på andre siden, så har naturlig nok økonomiutdanningen min vært en ressurs i andre oppgaver jeg har påtatt meg. I tillitsvervene mine, så har det vært en del økonomiske aspekter som har dukket opp. Studentdemokratiet i Tromsø står jo for tildelingen av midlene til studentorganisasjonene tilknyttet Universitetet i Tromsø, og da jeg var aktivt engasjert, Høgskolen i Tromsø. En forståelse av budsjetter og regnskap, har vært uvurderlig i forhold til å se hva er det disse holder på med, og om de holder på med det som de sier at de skal gjøre, eller rett og slett om de har peiling på hva de holder med...

Tillitsvervene mine igjen, har ført til ny kompetanse - der jeg har vært nødt til å vurdere, en større helhet... Og jeg kunne fortsatt i forhold til alle mine erfaringer, i forhold til kompetansesnøballen min, i flere sider til. Det som er interessant, er hvor lite som egentlig står i en CV selv om den er lang. Hvor lite som egentlig fremgår av hva en virkelig kan og har lært. Det hadde vært interessant å vite om potensielle arbeidsgivere ser sammenhengene mellom mine egne erfaringer slik som jeg ser dem, og om de klarer å hente ut essensen av det... om de klarer å finne hvorfor jeg er den beste kandidaten til jobbene?

Når jeg ser på jobbene jeg har søkt på, så mener jeg og tror jeg virkelig at jeg vil kunne være en ressurs for arbeidsgiver - selv om bredden går fra rådgiver i søknadsbehandlinger, til førstekonsulent i studieadministrasjon, til finansiell rådgiver, til rekrutteringsmedarbeider i bemanningsbyrå. Jeg er ikke så sikker på hva "lillebror kan", da jeg ikke husker sangen annet enn refrenget, men jeg vet at jeg kan etterhvert ganske mye - og ser lyst på prosessen videre.