- "Disse adjektivene gir deg jobb"

Disse egenskapene gir deg jobb hevder artikkelen på Studenttorget.

Dette vil jeg si er en sannhet med modifikasjoner. Selv om det kan være viktig å få frem sine gode egenskaper i jobbsøkingen, og herunder bruke en del in-ord, så vil det allikevel være viktig å kunne backe opp påstander om egne egenskaper med relevant erfaring. 

Selv om en ønsker i så stor grad som mulig å fremstå så positiv som mulig i synet til den potensielle arbeidsgiveren, så er det ikke alltid at positive karakteristikker av seg selv oppfattes som positive dersom de er flyktige, løse og fremstår som som ubegrunnede. Videre så vil det være viktig å konkretisere i så stor grad som mulig... og vær varsom med overdrivelse - får du jobben, så må du kunne gjøre det du påstår at du kan.

NO [Bla-bla-bla]: -"Jeg er hyggelig, sosial, arbeidsom og ellers flink."

YES [To the point]: -"I jobben som salgskonsulent i Telemarketing AS, gjennomførte jeg i snitt 150 samtaler på en normal arbeidsdag - og har dermed betydelig trening i å snakke med forskjellige personer og i tillegg forholde meg profesjonell og høflig til tross for både høyt arbeidtempo og mindre vennlige tilbakemeldinger fra personer som har dårlig erfaring med telemarketing." (fiktivt eksempel - har aldri jobbet som telemarkedsføringskonsulent)

Knytt også relevant erfaring opp i mot informasjon du innhenter om den potensielle arbeidsgiveren - og her vil det ikke skade å vise evne til [IN-ord følger] "å tenke utenfor boksen". Og her kan det være greit å tenke på at selv om erfaringen i de to linjene som står i CV'n ikke i utgangspunktet oppfattes som relevant, så kan den være det, og du har muligheten til å vise at den er relevant.

Eksempelvis, så ville de fleste bare tenke på fyll og vrøvl hvis en nevner russebil og russetid - dette kan også være tilfellet for svært mange - men for mange andre så medfører russetiden en betydelig arbeidsinnsats og dugnad. Å være prosjektdeltager/prosjektleder og medeier i byggingen av en russebuss kan for eksempel illusteres i en positiv sammenheng for nyutdannede - en russebuss med en total kostnadsramme på en halv million er faktisk et relativt omfattende prosjekt, og kunnskap og erfaringer fra prosjektet kan belyses i et eget punkt.

YES [Ikke yrkesrelatert - men muligens allikevel arbeidsrelevant erfaring]: -"Arbeidserfaringen min kan virke noe begrenset, men har allikevel deltatt i prosjekter på egen fritid der arbeidsmengde og omfang var av en viss størrelse. Russebussen vår der vi var 6 medeiere i 2004 hadde et totalbudsjett på 500.000,-, og det var min oppgave å hente inn sponsorer, føre regnskap og oppdatere våre sponsorer i forhold til hvordan midlene ble brukt."

Eller hvis du har arbeidserfaring i privat sektor, og potensiell arbeidsgiver er i offentlig sektor men med knytninger til eksempelvis næringsliv - så kan du belyse gevinsten det vil være for den du søker jobb hos å få inn din erfaring med den delen av næringslivet du har jobbet med. Hvis du ennå har gode forbindelser på ditt gamle arbeidssted, eller nettverk knyttet til den tidligere jobben din, så kan du også trekke frem dette. En slik tenkning kan brukes både opp og ned i en tenkt markedsskjede (kunnskap om leverandører eller tilbydere opp og ned vil være relevant for ny arbeidsgiver), horisontalt i en markedskjede (konkurrerende eller supplerende tilbydere vil være relevant).


YES [fra laveste nivå og opp]: -"Nå som jeg har fullført min grad i kjemi, ønsker jeg å søke på stillingen innenfor produktutvikling for vaskemidler til industrielt renhold. Jeg kjenner til bransjen godt da jeg både har jobbet som renholder selv og i senere tid har jobbet som salgskonsulent med ansvar for kunder i renholdsbransjen. Jeg mener derfor jeg er skikket både i forhold til hva innkjøpere spør etter, samt problemstillingen som oppstår for de som bruker produktene daglig." (hypotetisk eksempel)


Nå utelukker ikke artikkelen en slik utbrodering, og det er heller ikke sikkert at artikkelforfatteren er helt ubevisst akkurat dette - sannsynligheten er vel rimelig stor for at dette er så godt innarbeidet i bevisstheten at det rett og slett er utelatt som en ren selvfølgelighet. Men derfor kunne det være greit å bare nevne disse selvfølgelighetene for de som kanskje skulle være spesielt interessert... 

Frank utsetter jobbsøkingen...

...fordi han har fått seg et 50% engasjement hos Norgesuniversitetet ut året.

Nå har det vist seg at de aktive søknadene mine ikke har nådd frem, og nok en gang er det nettverket som gir best uttelling. Nå er det riktig nok ikke så enkelt som at jeg bare kjenner folk, heldigvis så tror jeg at det er prestasjonene mine i jobbene jeg har hatt som har gjort at jeg kommer meg videre. Jeg ville nok ikke bli spurt om de ikke hadde ment at jeg har noe å tilføre foretaket. Så nå ser jeg fram til å jobbe med et nettsted for opphavsrettigheter.

Forhåpentligvis så blir engasjementet utvidet til 100%, men ser virkelig frem til å ta fatt i litt mer utfordrende oppgaver som ligger litt mer opp i mot utdanning og karrierevalg.

"Det kan bare lillebror..."

"...og bare bare han!" - Nå er det slik i arbeidslivet at det ikke bare er én person som kan en ting, noe kunnskap er riktignok unik, men i de aller fleste tilfeller så overlapper vi hverandre gjentatte ganger. Sangen ramlet derimot inn i hodet mitt mens jeg satt å skrev min sjette jobbsøknad denne uka. Utlysninger er gjerne et spørsmål om hvorfor kandidatene mener de er best skikket til jobbene, og da handler det jo litt om å fortelle hva "bare lillebror kan".


Og i denne prosessen, så får en virkelig kjørt seg i forhold til hva en kan - og selv om kunnskapene isolert sett ikke er unike, så er vel sammensetningen unik for de fleste. Og det er også spennende, i alle fall for meg selv, å se hvordan min sammensetning vil kunne passe i og fylle mange forskjellige roller.

Jobben min som markedssekretær, der jeg hovedsaklig jobbet med produksjon av markedsmateriell for bedriften, har i etterkant vist seg å være et ganske godt grunnlag i økonomistudiene. Ikke nødvendigvis på grunn av det som var primæroppgavene mine, men heller bedriftskulturen som jeg var en del av. Med månedelige vinlotteri der vi skulle anslå salget, og gjerne resultat, så var alle i bedriften, fra laveste sekretær til direktør vel bevisst om situasjonen til bedriften til en hver tid. Gjennomsiktigheten innad, der budsjetter og regnskaper ble presentert månedlig har vært vel så viktig for min forståelse av bedriftsøkonomi som utdanningen i etterkant.

Og på andre siden, så har naturlig nok økonomiutdanningen min vært en ressurs i andre oppgaver jeg har påtatt meg. I tillitsvervene mine, så har det vært en del økonomiske aspekter som har dukket opp. Studentdemokratiet i Tromsø står jo for tildelingen av midlene til studentorganisasjonene tilknyttet Universitetet i Tromsø, og da jeg var aktivt engasjert, Høgskolen i Tromsø. En forståelse av budsjetter og regnskap, har vært uvurderlig i forhold til å se hva er det disse holder på med, og om de holder på med det som de sier at de skal gjøre, eller rett og slett om de har peiling på hva de holder med...

Tillitsvervene mine igjen, har ført til ny kompetanse - der jeg har vært nødt til å vurdere, en større helhet... Og jeg kunne fortsatt i forhold til alle mine erfaringer, i forhold til kompetansesnøballen min, i flere sider til. Det som er interessant, er hvor lite som egentlig står i en CV selv om den er lang. Hvor lite som egentlig fremgår av hva en virkelig kan og har lært. Det hadde vært interessant å vite om potensielle arbeidsgivere ser sammenhengene mellom mine egne erfaringer slik som jeg ser dem, og om de klarer å hente ut essensen av det... om de klarer å finne hvorfor jeg er den beste kandidaten til jobbene?

Når jeg ser på jobbene jeg har søkt på, så mener jeg og tror jeg virkelig at jeg vil kunne være en ressurs for arbeidsgiver - selv om bredden går fra rådgiver i søknadsbehandlinger, til førstekonsulent i studieadministrasjon, til finansiell rådgiver, til rekrutteringsmedarbeider i bemanningsbyrå. Jeg er ikke så sikker på hva "lillebror kan", da jeg ikke husker sangen annet enn refrenget, men jeg vet at jeg kan etterhvert ganske mye - og ser lyst på prosessen videre.

Hva med attestene?

Attestene mine er noe av det kjæreste jeg eier på mange måter - særlig da jeg uten unntak har attester som er utfyllende i forhold til hva jeg har gjort, og som i tillegg bekrefter at jeg har gjort en god jobb. Det hender jeg tar frem attestene fra mine tidligere arbeidsforhold, og faktisk nyter dem litt av og til. Men er det bare jeg som har nytte av dem?


Jeg begynner å få en del attester i forhold til jobber jeg har hatt nå, og en rimelig tanke for meg ble øyeblikkelig at mengden rett og slett blir for stor til at noen blir å lese dem. Når slike spørsmål dukker opp for meg, så tyr jeg som regel til min gode gamle venn; Google. Og kunne finne en artikkel fra 2000, der attester ikke nødvendigvis får strykkarakter, men jekkes ganske langt ned i forhold til hva som prioriteres hos de som søker nye arbeidstakere. Artikkelen beskriver et arbeidsmarked, der attestene kun brukes for å tippe vekta i sluttfasen av utsilingen (evt. for å bekrefte det som står i CV'n), og der jobbintervju og referanser teller høyere.

Nå sier det seg selv, at å legge ved en kilo med papir i en jobbsøknad hører ingen steds hjemme - men vi har da kommet litt lengre enn at det strengt tatt er nødvendig. Ei tynn mappe, med selve søknaden og CV'n skrevet ut, og en CD-ROM vedlagt (eller lignende) som inneholder mer utfyllende informasjon burde være ganske lett for en hver å lage. Men bare fordi en kan gjøre det, burde en gjøre det? Kan det bli litt overkill? Blir det masete om en oppfordrer den som leser søknadene til å ta en titt på attestene? Blir det oppfattet i retning av at jeg ikke kan formulere en søknad som kan stå på sine egne ben?

Så nå sitter jeg litt på gjerdet, men kjenner meg selv såpass godt at jeg sannsynligvis blir å finne ut hva jeg burde gjøre på den harde måten... gjennom å prøve. Så får dere ta lærdom av hva jeg finner ut, og ikke gjøre det som har gått galt... ;)

Bemanningsbyrå?

Copyright ISS Personalhuset (www.personalhuset.no)

Mange som søker jobb ønsker å gjøre dette på egen hånd, eller er utrygge på å la deres karrierevalg bli bestemt av noen som ikke nødvendigvis har deres egne interesser primært i fokus. Mange trekker nok unna bemannings- og rekrutteringsbyråer da dette forbindes med midlertidige vikarstillinger, når det de ønsker er å få noe permanent. Tidlig i studiene mine var jeg nok en av de som hadde en slik holdning til bemannings- og rekrutteringsbyråer.


En del av årsaken til denne holdningen lå i at jeg egentlig aldri har hatt problemer med å skaffe meg jobb, dette har mer eller mindre landet i fanget mitt. I tillegg har jeg en kompis som selv har vært med å drive et byrå som driver med headhunting/lederrekruttering, og han hadde vel en karakteristikk av en del av konkurrentene innenfor andre segmenter som mer eller mindre støtter opp om de mest negative omtalene i media. Når jeg da ikke hadde noe behov for å søke ny jobb på det tidspunktet, så var det lett å la holdningene forbli slik de var.


Nå har derimot situasjonen endret seg, og jeg søker nye utfordringer selv. Jeg har i studiene fått oppdrag fra Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø i forhold til studentrekruttering, og har til stadighet synes litt synd på alle de som kommer fra videregående og nå skal gjøre et valg blant nesten uendelige muligheter. Denne refleksjonen har nå kommet tilbake til meg selv, dog kanskje ikke like alvorlig som for en nittenåring. Jeg har jobbet med ganske mange forskjellige ting, og følt mestring i stort sett alle jobbene jeg har hatt - men det forteller meg egentlig ikke om jeg vil kunne svare til stillingsbeskrivelsene som er å finne på nett og i aviser.


Nå er i tillegg den rene mengden av jobber som er tilgjengelig også enorm, bare det å få oversikt over alt krever ikke bare innsatsvilje, men faktisk også tekniske verktøy for å kunne holde seg fortløpende orientert. Selv så sitter jeg med RSS-feeder fra fire forskjellige nettsteder relatert til jobber jeg kan være interessert i... og dette er noe jeg satte opp etter at jeg gikk til steget med å kontakte ISS Personalhuset. Før den tid, så var jeg sånn passelig usikker på hvor jeg skulle starte.


Jeg kontaktet Personalhuset dels av bekvemmelighet, dels grunnet TOMA (top of mind awareness) - som ansatt i en ISS-bedrift, som i tillegg er lokalisert 150 meter fra Tromsøkontoret til Personalhuset, så ble dette mitt førstevalg. Og selv om dette ble noe tilfeldig, og jeg faktisk ikke har fått meg jobb ennå, så har opplevelsen vært meget positiv.


Og dette er hvorfor...
...en får ha et jobbintervju uten stress eller press. Jeg har ikke noen problemer med å snakke om meg selv, og for meg selv, så slike situasjoner ville ikke plage meg. Men sånn sett bort fra meg selv, så er det greit å kunne opprette kontakt med en fremtidig arbeidsgiver, der intervjuet, så fremt en er interessert i jobb, bare har ett formål - å få kandidaten i jobb. For de som er usikker på sine egne kvaliteter og kanskje ønsker å få reflektert hvem en er særlig i jobbsammenheng, men også som privatperson på arbeidsmarkedet, så gir intervjuet en fin innsikt. En vil også kunne ta til seg ting som kan benyttes i andre jobbintervjuer.
...en har noen som gjør en del av jobben med å holde oversikt. Selv de som har stålkontroll, og bruker det som finnes av hjelpemidler, vil allikevel være alene i jakten. Sammen med et rekrutterings-/bemanningsbyrå så kan en ha en mye større bredde i søket - og byrået, slik som ISS Personalhuset har gjort for meg, vil ha et fokus på å finne jobben som er rett for deg -  i tillegg til å finne rett kandidat for jobbene fra oppdragsgiverne.
...en har noen som følger deg opp i jakten på jobb. Nå vet jeg riktignok ikke hvor god oppfølgingen er hos andre byråer, men oppfølgingen jeg har fått fra Ronny Repvik og Nina Wikestad hos Personalhuset har vært meget god. I tillegg til kartleggingsintervju som jeg fikk bare jeg stakk hodet inn døra, så har jeg fått fortløpende oppdateringer og samtaler både gjennom personlig oppmøte, telefon og per e-post, i forhold til stillinger som kan være aktuell for meg.
...tilgang på et mye bredere nettverk. Dette er jobben deres, å skaffe slike som meg jobb, samtidig som det er jobben deres å skaffe oppdragsgiverne kompetent arbeidskraft. De vet hvor det trengs folk, hvem som skal kontaktes, når det skal skje. Når jeg i løpet av en uke kan få en par jobbmuligheter som er godt vurdert opp i mot mine kvaliteter, der sjansene mine er relativt store for å få jobben, samt å klare å mestre jobben, da må det sies å være et absolutt gode...


Så for dere som sitter på gjerdet i forhold til jobbsøkingen, eller der ting har gått litt i stå karrieremessig - så kan det være en god idé å i alle fall ta seg en tur innom et slikt byrå. Det skader absolutt ikke å ha flere kanaler åpne, og det er faktisk en del læring i møtet med slike byråer. Og sist men ikke minst... bemanningsbyråer begrenser deg ikke - du står fremdeles fritt til å søke jobb som vanlig - dette åpner bare flere dører.

Jobb er gøy!

Ok, kanskje en noe flåsete tittel og utsagn. Det er vel ikke slik at de fleste av oss springer rundt å ler oss halvt i hjel på jobb, og jeg mener ikke at jobb er komisk - med mindre muligens en jobber som Standup-komiker. Og fra det jeg vet om selv den yrkesgruppen, så innebærer det allikevel mye intensivt arbeid. En skal holde seg bra oppdatert på hva som skjer i samfunnet for å kunne holde seg relevant, og i tillegg må en ha talent og kunne dette med timing. Men med "jobb er gøy" så handler det litt om holdninger for meg; oppmerksomhet, nysgjerrighet, ydmykhet og vilje til å lære.

Jeg har til dags dato ikke vært i en jobb som jeg ikke sitter igjen med en eller annen form for nytte eller glede. Det har vært jobber som jeg klart har skjønt at ikke var for meg i lengden, men som der og da har gitt meg noe ut over en lønningspose. Jeg har vært i arbeidssituasjoner der jeg har vært misfornøyd med ting, men selv ved misnøye er det mulighet for læring. Utdannelsen og ambisjonene mine vil si at jeg på et eller annet tidspunkt vil lede andre, og da å ha reflektert over hvordan eksempelvis en oppfatter en "dårlig" leder, det gir rom for å gjøre ting bedre. Ros og skryt for god jobb i oppgaver som ikke krever høy kompetanse, slik som enten lagermedarbeider eller vaskehjelp, det både føles godt og gir innsikt i hverdagen til ansatte som jobber "på grasrota".

Observasjon og oppmerksomhet, ispedd litt kreativitet og evne til å formulere forslag, kan gjøre en jobb veldig givende og interessant. Og for meg så handler det ikke så mye om å bli tatt opp på hvert eneste forslag, men det å bli hørt og eventuelt ha en samtale eller en diskusjon om mulighetene i forslagene. Det er en kjennsgjerning, at en ansatt på laveste nivå verken har innsikt i helheten eller ansvar for den - så et avslag på et forslag, det er ikke noe nederlag, men bare slik det er. Hvis en bare fortsetter å forsøke, så vil en til slutt komme med noe som en faktisk får gjennomslag for.

I en av mine mer omfattende jobber i Børresen Cooltech AS, så fikk jeg gjennomslag for å ta over produksjonen av priskatalogen til bedriften i sin helhet. Som en relativt fersk arbeidstaker på rundt 20 år, uten egentlig noen form for utdannelse i grafisk design, så var det en enorm utfordring - men også en enorm mestringsfølelse ved å få det til. Ikke bare var dette noe som ga meg glede, men vi kunne også kutte grafikeren som kostet bedriften nærmere 100.000 årlig. Når jeg da i tillegg kunne finne en tilbyder som kuttet trykkekostnadene med 40.000,-, så må jeg si at det var innmari gøy på jobb for en ganske ung mann.

Forskjellige jobber, eller kanskje mer konkret, forskjell i jobbene kan også være interessant og gøy. Der jobben hos Børresen Cooltech var en som var preget av en veldig vanlig arbeidsdag på kontoret, med stort sett fortløpende rutineoppgaver, så var sommerjobben min hos NRK noe helt annet og utrolig spennende og lærerikt. Som grafiker for NRK Sommermorgen 2009, så opplevde jeg arbeidsmetoder, rutiner og en organisasjon utenom det jeg har vært borti før eller siden. En jobb der hver minste feil kunne være kritisk, men "kritikk" og tilbakemeldinger var totalt fjernet fra person, men et meget klart fokus på oppgaven. Tilbakemeldingene på ting som ikke gikk som det skulle ble også tatt bokstavelig talt "der og da", det ble nøstet opp i hvor feilen lå, hvor vidt det var menneskelig eller teknisk svikt, og hva som måtte gjøres for ikke å gjenta feilen. Deretter så var det lagt bak en, med selvfølgelig unntak av at læringen ikke va lagt bak en. For øvrig så var det hvor stramme en del av rutinene var, og hvor relativt "lett" det var å skifte ut posisjoner. Bedrifter som NRK har ikke akkurat et villt overskudd av kompetanse for de jobbene som skal gjøres, og i ferieavviklingen så er det i tillegg en del som ikke er mulig å kalle inn. Kompetansen er spredt over hele landet, så alle posisjoner slik som regi, teknisk, prosjektleder, lyd og grafisk ble skiftet ut minst 2 ganger i løpet av en tomånedsperiode. Det som var interessant, var at det ikke var noen form for overlapping i dybden. Neste dag var det en ny person i den gitte stolen, og gjorde jobben, praktisk talt knirkefritt. For en som har vært vant til at jobber som regel tar tid, og en har mulighet til å tenke og forbedre i et litt lengre perspektiv, så var det ganske morsomt å jobbe med noe der hvert eneste sekund teller, og en ikke får tilbake de øyeblikkene som en gjorde noe feil. Live TV er spennende, men utrolig hektisk, for ikke å snakke om stressende. Heldigvis så er stresset over når arbeidsdagen er over, det nytter ikke å drøvtygge over ting en ikke får gjort noe med. Og slikt stress er ikke akkurat noen stor belastning, det kan faktisk være gøy!

Frank søker jobb!

Da er studiene lagt på hylla midlertidig, og det er på tide å finne seg en jobb. En skikkelig jobb. Nå har det seg slik at jeg allerede har en jobb som jeg for så vidt trives meget godt i, men det er mange hensyn å ta som ligger utenfor akkurat det med trivsel på arbeidsplassen.

For tiden så jobber jeg deltid som resepsjonist på ISS Sydspissen Hotell, og har gjort det i over 3 år. Jobben har vært en biinntekt under studiene, og det har vært interessant å få jobbe i reiselivsbransjen. Det har også vært interessant å følge en organisasjon i utvikling over tid, der en står midt i det hele. Men min stilling innebærer kveldsarbeid, og helgejobbing, og når nye prioriteringer dukker opp - så er ikke dette forenlig med jobben jeg har i dag. Ikke har man studielån lengre, ikke kvalifiserer man til rimelige studentboliger, og ikke er det særlig lempelig å ha et lite menneske på snart 3 år boende sammen med seg på en 12kvm studenthybel. Helger som går bort med arbeid, og ekstravakter som en gjerne ønsker å ta for å dekke utgifter, er slik jeg ser det nå heller ikke en ønskelig situasjon. I tillegg mener jeg at jeg har kommet såpass langt i livet, med hensyn på både arbeidserfaring og utdanning, at det er på tide med nye utfordringer.

Denne bloggen er ment som en av de kanalene og verktøyene jeg vil bruke for å søke jobb, og her vil det sikkert være noe uenighet om hvor egnet en blogg er som et slikt verktøy. Det finnes både eksempler på kreative CV'er og jobbsøknader, og kritikk av slike. For meg så er intensjonen å kunne vise litt større bredde i hvem jeg er, hva jeg er interessert i, samt å gi potensielle arbeidsgivere litt fleksibilitet i når og hvordan de skal møte meg. Det vil også være viktig å kunne gi arbeidsgivere en mulighet til å bli litt bedre kjent med meg - dersom jeg ville være en aktuell kandidat for en jobb, og jeg får den, så vil jeg potensielt sett ha jobben i en ganske lang tid. At jeg da er rett for jobben, at jeg er rette personen for bedriften/foretaket, er derfor viktig både for arbeidsgiveren og meg.

Denne bloggen vil være et supplement til de litt mer konservative søkeverktøyene, for de som har et behov for litt mer fylde i hvem jeg er. Hovedjobben vil ligge i å prøve å etablere kontakt direkte med potensielle arbeidsgivere.

Så da får jeg være så frekk å ønske meg selv "Lykke til!".